Antall besøk:

Hvitpannet Pionus

Hvitpannet Pionus er svært stille, rolig, kjelen og behagelig fugl lydmessig :-). Pionus har svært mange av de samme egenskapene som bla meyer for de som kjenner til denne arten. Den er svært sosial og kontaktsøkende som gjør den til en utrolig fin tamfugl. Pionus er en fugl som størrelsemessig er mellom caique/senegal/meyer og grå jaco. Dette gjør at den har en hendig fin størrelse men alikevel fin for de som ikke ønsker en stor papegøye. Jeg synes Pionus også en en "undervurdert" fugl da den har utrolig mange flotte egenskaper samlet i en perfekt størrelse messig kropp, ikke for stor men litt fugl og "ta i" :-). Vi mener at dette er en av de enklere fuglene og starte med for de som ønsker noe som er litt større enn meyer /senegal/caique men litt mindre enn en jaco....

Pionus har dessuten flotte farger som gjør den til et blikkfang!!  

Vi har valgt og satse litt mere på Pionus slekten så kommer nok flere underarter her etterhvert 🙂.

 

Fakta;

Pionus artene;

  Pionus chalcopterus Bronzevinget Pionus
Pionus fuscus Violvinget pionus
pionus maximiliani Maximilian Pionus
pionus menstruus Blåhovedet Pionus
Pionus senilis Hvidpandet Pionus
Pionus sordidus Rødnæbbet pionus
Pionus tumultousus Blommehovedet pionus
Pionus tumultuosus seniloides Rødisset pionus

 

 

Hvitpannet Pionus er mellom stor  papegøyer og hører til under langvingpapegøyeslekten De kan bli ca 28 cm lange. Det er ingen synlig kjønnsforskjell på han og hun. Tre underarter ”beboer” store områder av den nordlige halvdel av Sydamerika.

 

Nominatformen har et utstrakt spredningsområde, der strekker sig fra Venezuela sydover Øst-Columbia, Øst-Equador, Øst-Peru, Amazonasbekkene til det centrale Brasilien og Nord-Bolivia. Østover strekker det sig over Guyana og Surinam til Fransk Guyana. Selv på den sydligste caribiske ø Trinidad kan man se denne art.

P.m. rubrigularis skiller seg tydeligt fra nominatformen gjennom et mattere blått hodet, mere rødt på halsen, og generelt en mørkere fjærdrakt. Spredningsområdet strekker sig fra Costa Rica i Mellemamerika til Vest-Columbia og Vest-Ecuador.

P.m. reichenowi hæver sig tydelig over de to andre underarter, hva angår tegningen. Ved reichenowi er de blå fjærpartier kraftigere farget og halsfjærene har ingen rød bakgrunn/basis. Fjærene på ryggen og undersiden er tydelig  kjennetegnet med blå og den underste fjærprakt på halen har blå spisser. Så denne underart ser ut som en blå versjon av nominatformen. Nebbet er hornfarget og uten den rødlige farge. Denne underart har det minste spredningsområde. Det strekker sig kun over kystområdet fra Nordøst-Brasilien. På grunn av ødeleggelsen av livssrom er reichenowi tett på at uttdø. 

Underarterne menstruus og rubrigularis ses ofte tallrikt i deres respektive spredningsområder. Vi har været i Trinidad, Venezuela og Ecuador og har set blåhodet Pionus i deres naturlige miljø. På den nordlige del av øyen Trinidad er de hyppige at finne, for en stor del er dekket av tett regnskog. Asa Wright Nature Center er en flott observeringssted. Her har fugler interesserede muligheten for at gå gjennom den tropiske urskog av skiltede stier, og se forskjellige fuglearter. Her er blåhodet Pionus meget regelmessige og ses ofte i flokke á 100 stk. I de tidlige morgentimer og tidlig på ettermiddagen samles de i  urskogen, der er oversået med blomster og frukter. De er gode til og skjule seg i trærne. Til tross for deres fargerike fjærdrakt, avviker den blåhodede Pionus faktisk ikke fra trærnes grønne farge.

Blåhodet Pionus ernærer seg hovedsakelig av frukt, bær, blomster og knopper. I Venezuela og Ecuador kan de innta i majsåkere.  Her kan de gjøre stor skade, som rammer de små bønder meget hardt.

I det sydlige spredningsområde starter yngle sesongen i oktober og i den nordlige omkring februar. I yngle sesongen avskjærer de enkelte par sig fra svermen. De ellers larmende papegøyer forholder sig stille i yngletiden og kaller meget skjeldent.