Attferd

Fugler er flokk dyr og mange papegøye-arter holder sammen hele livet. Det er av denne grunnen svært viktig at man ikke lar en papegøye sitte alene hele dagen. Dersom fuglen blir sittende alene mye kan det være en fordel å skaffe seg to fugler på en gang slik at de har selskap i hverandre. Dersom man har hatt en fugl over lengre tid som har sittet alene er det ikke sikkert det er en enkel oppgave å finne en partner til denne som den vil akseptere. Papegøyer i det fri velger selv ut sine partnere og det er ikke sikker den vil gå overens med den som vi har valgt ut til partner til den. Det kan også være at den ikke vil akseptere en partner i den hele tatt dersom den har knyttet en svært godt bånd til sin eier. Et annen problem kan være den ikke vet hvordan den skal oppføre seg ovenfor andre fugler dersom den er vokst opp uten kontakt med andre fugler. Dersom man har tanker om siden å skaffe seg mere enn en papegøye kan det derfor være lurt å kjøpe en som er vokst opp med andre slik at den hvet hvordan den skal oppføre seg blandt sine egne. Det er viktig og indrodusere dem sakte og la dem sitte i hvert sitt bur vedsiden av hverandre en tid kan være en fordel. Fuglene blir vant med hverandre og man kan oppservere hvodan de komuniserer seg imellom om de er positivt nyskjerrig eller ikke. Vi anbefaler at når de først skal prøves sammen at dett gjøres i et større rom hvor de har mulighet til og komme vekk fra hverandre dersom en skulle angripe en annen. Vær i nærheten og oppserver hvordan de er mot hverandre. Dersom målet er og ha de i et bur ville jeg prøvd i et nøytralt bur hvor ingen av de har bodd før eller hvor den minst dominante bor ( gjerne da oftest den nye). Det er viktig at man gjør dette når man er tilstede og evnt har de i hvert sitt bur når man er vekk dersom man er usikker på hvordan det går. Det er imeddlertid svært vanlig at spesiellt visse arter krangler, caiquene er "ekstreme der", men ikke skikkelige angrep. De fleste arter av papegøyer vil faktisk kunne leve samme bare de har nok plass. Da tenker jeg på kjempe store volierer, sjelden det er noen problemer bare de kan fly vekk fra hverandre og har "sine egne plasser" :-). Så det er jo en tanke når vi setter i sammen i et lite bur og forventer at det skal gå bra :-(.

Dersom man kjøper en unge så er også en fordel at man ikke drøyer for lenge føre man skaffer seg nr 2 ( jeg vil annbefale innenfor 1 år). Da har man lært nr 1 godt å kjenne og det vil være lettere å finne en partner til denne føre den er blitt voksen og er lettere og finne en partner eller venn. Vi synes det kan være en god ide og ha to av samme kjønn dersom man ikke har tenkt og avle men ha de som "kjæledyr" / familiemedlemmer. Dette for og unngå at hannen skal passe på hunnen i det den blir kjønnsmoden og hormonene herjer i kroppen. Hannen blir som oftest hormonell uansett men vil trolig ikke ha samme trangen til og passe på sin partner. Dette er veldig vansklig og si noe sikkert da det er ekstremt store individ forskjeller, ikke bare blant arter da noen er verre enn andre men også individer.... Vi mener en godt sosialisert, "trent" og stimulert fugle er enklere og ha med og gjøre i trass perioder men at de fleste får sine perioder i større eller mindre grad.. Vi har være formeninger om at vi ikke har faste rutiner på at når man kommer hjem får fuglen komme ut, når man spiser får fuglen komme ut, når den bråker får fuglen komme ut etc.. vi prøver og gjøre litt som det passer uten et helt fast mønster, dette for og prøve og unngå at fuglen maser for den vet hva som skjer og vil ut og gir seg ikke før den får det som den vil. Vi tar heller ikke ut om den maser men venter til den da har roet seg :-). Litt for og prøve og lære den at den ikke skal mase for at den da for viljen sin. Samtidig skal ikke buret være en form for "avstraffelse", det skal være et sted for fred og ro og den også kan bli stimmulert. Det er veldig viktig at man prøver og gi fuglen litt variasjon i buret og hva den liker :-). Ofte skaper den uro for at den vi ha oppmerksomhet eller kjeder seg så det er en utfordring vi har for og skape men mere harmonisk tilværelse for dem :-).

Hvis papegøyen bor alene i en familie er det naturlig for den å velge en yndlingsperson. Det er helt naturlig og ingenting man skal prøve å forhindre. Man bør imidlertid sørge for at alle familiemedlemmene interagerer med fuglen slik at alle er akseptert. En såkalt «alenefugl» som er aggressiv mot alt og alle i omgivelsene er ikke ønskelig for hverken fuglen eller eieren. Derfor annbefaler vi å sette fuglen til de som kommer på besøk slik at den blir vant med at fremmede kommer bort for å holde den, kose og klø :-). Ta gjerne med deg fuglen ut i sele( da på dager som er god nok tempratur slik at de ikke blir syke) til stede det er litt folk å la dem hilse på fuglen. Dette vil skape en trygg og god fugl som mange vil ha glede av :-). Jeg vil si at dette vil forenkle fuglens liv på mange måter som blant annet du skal på veterinær besøk eller på ferie og må ha folk som skal passe fuglen.

Siden papegøyer er skapninger med svært høy innlæringskapasitet, krever de mye i form av lek, aktivisering , sosial kontakt og miljømessig berikelse. I tillegg til å skape et stimulerende bur miljø med mange aktivitetsleker, må man egne tid til fuglen for sosial interaksjon som kos, lek og trening. Dersom man må forlate papegøyen i lengre perioder kan man sette på TV-en eller radioen for å gi fuglen noe å se eller høre på (Det finnes til og med videoer og DVD-er med fugleunderholdning). 

Ute i naturen er papegøyer byttedyr og har dermed innebygd forsvarsmekanismer som ikke å vise sykdom eller svakhet. Dette er det svært viktig å tenke på hvis man mistenker at fuglen er syk. Det kan nemlig ta lang tid før en papegøye viser minstesymptom på sykdom eller tegn på at noe er galt. Har man uflaks har sykdommen eller skaden fått tid til å bli så alvorlig at man ikke kan redde livet til fuglen. Man bør med andre ord ikke nøle eller vente med å søke veterinærhjelp hvis man ser en forandring i fuglens adferd. Så små tegn som at fuglen er mer stille enn vanlig, kan være et tegn på alvorlig sykdom.

Mere innfo under sykdom.

Ligger en informativ link her fra vel verd og lese om attferd på hormonelle papegøyer :-).

Artikkelen ligger under linken også :-).

 

 

https://studentswithbirds.wordpress.com/2014/02/25/hormones-and-your-parrot-the-triggers-and-what-to-do/

 

 

 

Hormones and Your Parrot: the Triggers and What to Do.

Hormones strike twice a year in most parrots, spring and autumn, turning your bird from a gentle angle into a rampaging monster. Or so it seems!

Upon reaching sexual maturity, parrots have a single driving urge: to find a mate and make babies. It is very simple, and yet also impossible for them. Hand-raised parrots typically choose their caretaker as their mate, which, of course, is a role we can never fulfil – much to the detriment of our captive birds.  (Please note: The answer is not to breed your pets, as this requires a special set up, careful diet planning and expensive nutritional care, and the ability to care for and re-home any babies.)

Hormones cause a lot of parrots, including this greenwinged macaw, to be re-homed to rescues and sanctuaries across the world

Parrots in captivity find their hormones stimulated by a four main things:

  1. Light – too much daylight stimulates the hormones by making a parrot think ‘spring’ all the time. Give your pet bird 12-14 hours of undisturbed sleep in the complete dark. Any artificial light does the same thing as the sun in terms of imitating good breeding conditions.
  2. Diet – an enriched diet is part of caring for our pets, but it does also signal constant bountifulness. In other words, feeding a wide variety of nutritionally rich foods says ‘this is the perfect breeding season.’ Pellets are a key trigger – that soy stimulates hormones like nothing else. But sugary and fatty foods can do it too, depending on the individual.
  3. Cuddling – I’ve written about the dangers of too much cuddling before. This is the time of year to stop petting your parrot outside his head, neck, and feet, if you are! It tells your bird that you are about to deliver one thing… sex.
  4. Environment – birds will nest in just about anything. How do you know if your pet parrot is nesting? Is he or she hanging out in a dark, shadowy corner? Is he becoming aggressive over a certain place? Blankets, boxes, shelves, drawers, parrot tents, and shadowy nooks like behind the door or in the closet are all prime nesting spots to your parrot. Letting your bird hang out here encourages hormones.

Aggression in parrots is common at this time of year

What can we do?

  • First and foremost, this is a time of year when it is critical not to encourage your parrot to let you think you are his mate. The risks of doing so include attacks on you and your loved ones in the house, plucking from frustration, excess screaming, and even depression in your parrot.
  • Restrict daylight hours – again, 12-14 hours of complete darkness will help immensely.
  • Conversely, fill the actual days with direct sunlight (or a UV-A lamp). This helps parrots process the vitamins from their food, reducing the chance of biting, screaming, and plucking.
  • Swap cage and room contents around regularly to help with territoriality.
  • Give fewer warm, spray showers, as these imitate springtime mistings in nature (again, a signal to breed).
  • Consider a diet change, too, where you begin to feed a lot of chickpeas, leafy greens, carrots, etc., but skip the pellets and other proteins.

Foraging Senegal Parrot

  • Don’t cuddle your bird, even if he or she insists upon it. Remember, doing so makes a promise you can’t uphold.
  • Do not bob your head, even in play or while dancing. A parrot reads this as regurgitation!
  • Don’t feed warm and/or mushy foods – this is the equivalent of regurgitated food for them.
  • Don’t offer food from your own mouth or hands, as birds take this the wrong way.
  • Instead of cuddles, engage in some trick training – it serves as enrichment – and work on foraging to distract them.
  • Don’t let your parrot play in boxes, have newspaper, shredded material, or cloth to play with (they see nesting material), or hang out in dark, tight spaces.
  • Encourage your bird to fly as much as possible to burn off energy.

Nesting cockatoo: Knowing your bird and what’s he’s like will help you identify what you need to stop doing (or do).

Know the signs and symptoms of a hormonal parrot:

  • Trembling, with wings dropped low in a ‘begging’ posture (he or she is asking you to feed him as a mate)
  • Panting when touched outside the head and neck
  • Regurgitating for you or its toys
  • Increased appetite
  • Lifting the vent while cuddling (if female)
  • Mounting your hand by gripping your thumb (if male)
  • Masturbating on your or something nearby
  • Egg-laying
  • Showing off and flirting by flinging out the wings, doing mating dances with head-bobbing and hopping/bouncing, or making ‘heart wings’
  • Plucking or barbering feathers
  • Territoriality over the cage, room, you, or a family member
  • Excess aggression, including biting, screaming, and beak-bashing

Cockatiel displaying for mate by holding her wings open and singing

What do I do if my parrot is regurgitating for me, or if he displays one of these signs? 

If your bird is trying to mate with you, or regurgitating for you, gently but firmly put your bird down. Walk away, feeling not disgust, but friendly affection. I sometimes tell Maverick, our Senegal, ‘I love you, too, but as a friend.’ My voice lets him know that I am not upset or angry. After he stops, I instigate a hands-off training session so that we can have a positive and distracting interaction. I try not to put us in a position where my birds will become that way, but sometimes it happens anyway.

If your parrot is aggressive, screaming, or being territorial, react with understanding, not frustration or anger. How must he feel, unable to fulfil his most basic instinct? It isn’t about ‘love.’ It’s about the need to reproduce. He isn’t lonely – he’s horny. It will pass.

Catalina Mini Macaw demonstrates hormonal behaviour

Why is my parrot suddenly attacking me, or my husband/wife/daughter/son/friends?

When a parrot chooses a mate, they bond for life. Touching another bird is the equivalent of a human cheating on a partner. They don’t do it.

When an intruder comes too close to either a mate or the nest, one of the pair will drive this threat off (which one does this depends on the species). If a parrot feels they can’t drive an intruder off, they turn on their own mate, forcing them away from perceived danger. Thus, it is quite possible that a parrot who is attacking you either sees you as a threat to the nest, or to their ‘mate.’ You may be the mate, or someone else in the house may be.

I’ve talked about cuddling. Only mates preen outside of that head/neck area. Some of the worst places an owner can touch are around the vent (butt) area, along the back, and under the wings. This says, ‘Yes, I accept’ to a clear offer of sex. A parrot can’t understand why his ultra-obvious invites are always ignored, despite your own indications to the contrary.

Ptak the parrotlet needs and enjoys the sun

A bird will become frustrated after time passes and you don’t deliver. Sometimes it will turn on you, biting you. Other times, it will turn its frustration inwards, plucking out its feathers, or mutilating its own skin. It is truly best not to pet our pet birds the way they so desire. They like a lot of things that are bad (or not so good) for them, and it’s our job to keep them happy and healthy by not giving in.

At this difficult time of year, try to understand that your parrot is doing what is instinctive for him. He is perfectly normal, and, in an oddly reassuring way, healthy! It will also pass. Persevere, and know that in a few months your bird will stop trying to bite you and will calm down once again.